This is outer space calling!

No i helga har det vore eit vaskeekta MØKKAVÉR her (sensurert sitat: Anders som skulle kjøra sykkelløp i LA). Men sidan "vinteren" har vore så vén mot oss fram til no, synes me norske vestlendingar at det faktisk var litt godt med ein ekte vannskur! Me nytta høve til konsentrert lesing på dagtid og innekos i sofaen, stearinlys og film på kveldstid.

Utsikt ut vindauga. Litt koseleg igrunn!

Espen i full spurt frå bilen og inn i varmen

Men ja, dette har jo ingenting med overskrifta å gjere, så la meg komme til poenget:
Tidlegare i veka fekk me nemleg ein invitasjon på Facebook av Beth, ei koseleg jente som me er blitt kjent med via Rebecca. Ho er instruktør på treningssenteret, og møter meg alltid med eit smil og kanskje ein klem. Det er Beth i eit nøtteskal.

Invitasjonen hadde overskrifta Zoom Zoom Zoom, You Make My Heart Go Boom Boom og var fylgjande:

"In an intergalactic world where humans subsist on alcohol alone, the evil Midterm cyborg will stop at nothing to block the alcohol-dependant beings from their one true source of fuel. In efforts to prevent that cyborg from coming back into power, we call on YOU, our intergalactic beings, to come take a space ride with a cowboy, baby. So pack your space case, polish your moon boots, and hop in your hover craft to zoom through the depths of time and enter the Del Playa vortex, Zetus Lupetus! 

Whether you're an astronaut, space monkey, from the dark side, or just your neighborhood alien, celestial space gear is required. Jedi mind-tricks, space jams, and cosmic cocktails will be just the thing to get you walking on the moon." 

Beth (t.h) og resten av jentene som inviterte

Kort oppsummert var me invitert til ein verdensrom-fest, og me kunne sjølv velgje om me ville vere atronautar, verdensrom-apekattar eller romvesen. Dette måtte me jo berre takke ja til.


Men, kva skulle me vere? Me valgte å gjere det "kjapt, trygt og billig", og gjekk til innkjøp av ein haug aluminiumsfolie!


Kvelden gjekk ikkje heilt som me hadde tenkt i utgongspunktet, for mellom fellesmiddag og fest skviste me inn ein tur i boblebadet Nils har tilgong til (Deilig!). Då me skyndta oss heim derfrå for å gjere oss klar for festen, gjekk straumen! Det er slikt som skjer her i Solskinnsland når det kjem ein aldri så liten regnskur.. Dette hadde me jo ikkje kalkulert med, men me klarte å både dusje, kle oss OG laga kostymer i mørket! I farten hugsa Espen på å ta litt bilete:

Kun kreativiteten setter grenser

Nøyaktig kva me enda opp som,
veit me eigentlig ikkje...

Då me kom fram til Beth, såg me fort at me ikkje var dei einaste som hadde tenkt på aluminiumsfolie..

Beth og gjengen hadde gjort seg føre med dekoreringa

Desse var frå ein heilt anna planet

Då me kom der til var straumen fortsatt borte, men det gjorde ingenting: Stearinlys og light sticks gav oss akkurat nok lys til at me klarte å sjå kven me snakka med, og folk stemte i med allsong rett som det var.
Etter å ha mingla med romvesen frå både Norge, USA, Tyskland og Mars i timasvis, vendte me glade og nøgde heimatt til vårt eige vesle univers i 911 Camino Corto.


Ps: I dag har véret vore betre: opplett og ca 15 *C, men fortsatt vått i bakken. No kryssar me alt me har for at solskinnet skal komme attende til fredag, FOR DÅ KJEM MAMMA OG PAPPA PÅ BESØK TIL OSS! Og som om ikkje det er nok, så kjem mi allerkjæraste Ida Margrete på besøk ei lita veke etter det igjen! Me gler oss til dåke kjem!!!