søndag 7. november 2010

Kjekt å vite for dei som vil vite:

Mob.nr.:

Brit: (001) 805 284 2788
Espen: (001) 805 284 1887


Adresse: 
911 Camino Corto
Goleta 
California 93117

lørdag 6. november 2010

...når eg fyrsta er inne på mine nye framkomstmiddel...




Er det ikkje vakkert? Og oh så praktisk her i dette flate landskapet. Og oh så gøy!
Eg brukte laaang tid  på å bestemme meg for kva for eit eg ville ha, for dette er reine vitenskapen. Ein skal ta hensyn til så mangt: størrelse, fleksibilitet, svingeevne, høgde frå bakken, utsjånad osv. Dette brettet hadde eg eit godt auge til frå byrjinga av, men sidan det har "double trucks" på hjula, dvs at det svingar ekstra godt, tenkte eg at det kanskje var litt for avansert for meg. Men det var jo akkurat det eg synes var så attraktivt  og praktisk med det! Etter å ha snakka litt med "folk som kan det" fann eg ut at løysninga var å gå for dette, stramme nokre muttrar litt (slik at det vart litt meir stabilt), og heller løyse dei att seinare om eg ynskjer det. And I totally love it!

Doningen min og eg langs
strandpromenaden i San Diego<3

fredag 5. november 2010

The American Dream

Folk har spurt etter bilete av bilen vår, og det skal folk sjølvsagt få! Men med bilete fylgjer også heile (solskinns)historien om korleis dette gjekk seg til.

La oss ta det heile frå byrjinga av:
Sidan eg var på road trip i tre veker før eg havna her i Santa Barbara, måtte mine flinke sambuargutar fikse ein del ting før eg kom. Dette klarte dei sjølvsagt utmerka, og skaffa oss både eit strålande hus å bu i, samt ein strålande bil å køyre rundt i. Å ha bil her er nesten eit must om ein ynskjer å komme seg litt rundt og sjå seg om medan ein er her, og sidan bilar er svært billeg her (især samanikna med norske prisar) let dette seg gjere. 
Men, det var ikkje kva som helst bil dei fant til oss, disse karane: plutseleg var eg medeigar av ein Jaguar! 

Gliset I

Men, som me alle får erfare frå tid til annan kan endelaus gleie fort snu til bunnlas sorg. Det var ikkje lenge me fekk køyre uforstyrra rundt i denne bilen me vart så alt for glad i... Skjebnen ville ha det til at ein uaktsam amerikanar skulle rygge direkte ut på oss på ein parkeringsplass, og brått såg alt mørkt ut. Heldigvis hadde me låg fart, samt at me rakk å bremse ned, men likevel fekk me oss ein kraftig trøkk framme til høgre. Sidan det draup ei eller anna uidentifiserbar væske frå under bilen, og me ikkje visste kva indre skader Jæggisen hadde fått i samanstøytet, turte me ikkje å køyre vidare. Me såg inga anna løysning enn å ringe forsikringsselskapet (som me heldigvis hadde nyteikna forsikring hos!), fortelle korleis ståa var, og dei fann ut at det var best å sendte oss ein redningsbil.



Bye bye love...

Her står den stakkars bilen vår på verkstaden den vart køyrd til

Etter nokre dagar (med leigebil på påkjøraren sitt forsikringsselskap si rekning) fekk me dødsdomen: Sidan Jaguardelar er så dyre, ville det ikkje lønne seg å reparere den. 

MEN, ingen grunn til å deppe av den grunn: Me fekk 5 300 $ (vel 30 000 NOK) att på  forsikringa! Og tatt i betrakning at me betalte 2 700 $ (vel 15 000 NOK) for Jaguaren, var ikkje dette så dumt likevel;)

Så då var det berre å kaste seg på biljakta att. 

Typisk amerikansk bilforhandlar

Etter nokre rundar rundt på diverse bilforhandlarar, fant me oss eit nytt glis til ein passande penge. Sidan me no hadde litt meir pengar å rutte med, enda me opp med fantastiske Lincoln Town Car! 

Er me i USA, så er me i USA;)

Gliset II

Eg tullar ikkje, -denne bilen er så romsleg at det kjennes som om du sit i ein sofa når du sit i baksetet! Og det beste av alt er at om me ynskjer å vere alle fem medeigararne i den, pluss vår amerikanske leigebuar, så let det seg gjera på lovleg vis: Om me tek opp armlena på framseta, er det nemleg plass til ein tredje person framme! Snedig, huh?

Og viss eg nemner at me gav 4100 $ ( ca 24 000 NOK) for den, så seier det seg vel sjølv at me er godt nøgd med dette utfallet?! "Mer til overs" er blitt eit godt brukt uttrykk her hos oss etter kvart;) 

søndag 31. oktober 2010

DEN OH STORE BURSDAGSMÅNADEN

(dette innlegget vart skrive 30/10, men posta i dag 31/10 pga tekniske problem som vart ei så stor belastning på tålmodet mitt at eg prioriterte bursdags -og halloweenfeiring i stadenfor å få fiksa det. I dag er ein ny dag med ny dose tålmod, så here you go:)

Oktober er ein einaste stor bursdagsmånad i familien min, og sidan det innbefattar så mange bra folk, fortjener det eit eige blogginnlegg dedikert til dei!

Først byrja det med mi kjære, kjære tante Ida i Stavanger, som hadde bursdag 8. oktober. Ho er den einaste tanta eg har på den sida av slekta, og kanskje akkurat difor har ho alltid vore ein viktig del av livet vårt. Tante Ida er ei av dei tøffaste damene eg veit om, og sidan ho er så positiv og inkluderande som ho er, har ho alltid vore "tante Ida" for alle vennene våre også. Det er verken skikkelig jul, skikkelig påske eller skikkelig sommar før tante og hennar to søte små kjem heim til Stord.


Tante Ida <3

Tante Ida slappar av på stupebrettet
etter ein lang arbeidsdag på hytta...


Ein av mine andre favorittanter (eg har fire sådan...) har også bursdag i oktober: Gratulerar så mykje med dagen din i morgon Tante Turid! Tante Turid bur i Danmark, men geografisk avstand hindrar ikkje familien Dahl på nokon måte. Me er alltid like velkommen til Tante i Danmark, og ho får oss til å føle oss som heime. Tante Turid er ei dame med eit eventyrlig humør, som eg alltid gledar meg til å sjå igjen!

Farmor, Tante Turid og Marta <3


Ei anna solstråle av ein danske som må nevnast er søskenbarn Bente som hadde bursdag 10. oktober. Gratulera med overstått! Ho er det midterste av mine tre "danske" søskenbarn, som eg synest bur alt for langt borte. Eg er så heldig at eg har sju søskenbarn på pappa si side og to på mamma si side, og alle er uforskamma bra folk! FOR nokre gener;) Bente, eg håpar me sjåast snart igjen, for du er sakna!


Bente <3


Den 14. oktober hadde mi kjære, kjære Astrid Maya bursdag. Ho er også eit søskenbarn, men i praksis er ho meir som ei syster. Me har vakse opp saman, og sidan det berre er vèl eit halvår mellom oss, har me kanskje kokt litt ekstra godt ilag. No når eg er i California er det tungt for meg å ikkje kunne snakke like ofte med Astrid i telefonen, men det betyr ikkje at eg ikkje tenkjer like mykje på ho og mitt elskede fadderbarn Alexander! Eg saknar dåke stort!!!

Astrid og Alexander <3

Dollykos sommaren 2010


Verdans tøffaste PAPPA må også nevnast! Han hadde nemleg bursdag 15. oktober, og eg må seie at han ber alderen godt. Pappa er min rådgiver i det meste her i livet, og fungerer i tillegg som leksikon for meg og syster mi, -der andre går på internett og googlar ting, ringer me heim til han far og får svar. Eg gledar meg til å kome heim til deg, og til søndagsmiddagane dine!

Pappa og Alexander <3 

Hyttekos <3

Pappa byggjer terasse på hytta, og eg inspiserer og kjem med gode råd...
Team work! 


Vår kjære Silje Anita hadde også bursdag i oktober, nærare bestemt 17. Ho er det andre kvinnelege tilskuddet i familien Hatlevik, og eg nyttar meg av den gjeldande klisejéen: Eg kunne ikkje valt meg ei betre svigersyster om eg hadde gjort det sjølv! Dette eventyret av eit kvinnfolk sprer glede og varme rundt seg som ei nyspretta vårsol, og eg gledar meg stort til å vise ho Santa Barbara i romjula! Det blir show!

Det vert ikkje meira moro enn ein lagar sjølv...

...sommaren 2010!<3


Sist, men ikkje minst: GRATULERA TIL VERDAS BESTE KJÆRAST SOM HAR BURSDAG I DAG! (nok ein klisjé der, men dog så gjeldande!) 

I brudlaupet til Agnar og Eva Berit sommaren 2010

Hadde det vore opp til meg hadde faktisk heile verda vore med og feria med kake og brus i dag, for det er dette kuppet av ein mann verdt. Sjølv om eg var i overkant nøgd med han i utgangspunktet, synest eg jammen meg at han blir, om mogleg, betre og betre med åra også. Så denne snikande alderdomen kan me visst berre ta knusande med ro:)

No skal me ta på oss våre flotte Halloweenkostymer og feire med ei skikkeleg feit, overdådig og fargerik amerikansk bursdagskake, spiderman-cupcakes og  heimelaga pumpkin pie. HURRA!


<3




Ps.: I førekant av dette innlegget forsikra eg meg med syster mi, som er ein levande almanakk, om at eg ikkje har gløymt nokon rein vanvare. Eg påberopar meg difor retten til å dele evt. all skyld med ho...

tirsdag 26. oktober 2010

Banana Pancakes og anna kokkelering

Eg er ingen mesterkokk, men eg vil sei eg klarar meg på kjøkenet, og kosar meg med matlaging. Synest det er koseleg å lage noko som kan falle i smak (!), og heldigvis for meg er ikkje min betre halvdel kresen. Han er titt og ofte prøvekanin, for eg synes det er spesielt gøy å prøve nye ting, anten det er etter ei oppskrift eg har funne, eller eg improviserer. Tek litt av hist og litt av det, tenkjer at "tja, dette passar sikkert i lag", og lar det stå til. Ofte lagar me mat saman, -det er kvardagskos, det!

Wok med ferske ingredienser, vår spesialitet!



I kveld satt Espen og dei andre gutane og jobba og jobba med skulearbeid, så då tenkte eg at det kunne vere ok med noko anna enn berre den vanlege sjeva  til kvelds. I forrige veke laga me lappakaker etter Farmor si oppskrift (som forøvrig er ein sikker suksess, -takk Farmor!), så då var det nokre surmjølksrestar og anna knask i skuffer og kjøleskap som passa fint å bruka opp.

Lappakakelaging

I tillegg har eg (til min store lettelse) funne normal, vanleg, usukra, ukandisert havregryn uten noko dilldall på her, som eg likar å putte oppi pannekakerøra. Saman med litt grovmjøl gjer det pannekakene litt meir sunne og mettandes.
Men, det var meir i kjøleskapet! To bananer som såg uforskamma opplagte ut (eg syns å hugse at det er ei stund sidan me kjøpte dei...) fekk plustseleg sin skjebne som pannekakerøreingrediens. Er me i USA, så er me i USA, og her har dei Banana Pancakes, -berre spør Jack Johnson!

Resultatet blei bra, og når Espen pimpa dei opp sju hakk med det han fann i kjøleskapet, vart det eit heilt måltid! Om dei var så sunne til slutt er eit anna spørsmål...


Jordbæryltetøy, ferske bringebær og krem

Mmmm

mandag 25. oktober 2010

Ein solskinsdag

For ei stund tilbake var kjærasten til Anders, Ingunn som bur i San Diego i år, på besøk her i Goleta. Lørdagen var ein solrik dag, og den tilbragte me saman med dei nede i Santa Barbara sentrum. Første høgdepunkt var Yogurtland! 

Illustrasjonsbilete er henta frå www.examiner.com

Her er det mange yoghurt-is-dispensarar på veggen, og det er berre til å velge akkurat dei smakane hjarte kan begjære! Og som om ikkje det er glede nok for meg, så kan me toppe isen med det me vil av bær, strø, snop, kjeks, fruktbitar, saus osv. For ein fantastisk plass! Eg klarte sjølvsagt ikkje å velgje, så eg tok litt av alt, eg.. Nesten alt vertfall. Det blei ei herleg smørje til slutt, spesielt då den byrja å smelte...

Me nyt yoghurtisen vår ute i sola

Ja takk,  helst litt av ALT!
Då me kjente oss nøgd med butikk-kikking (oj, mange k'ar!) , rusla me oss ned mot stranda. Der er det ein fin promenade, og då Espen og eg var på do-jakt, gjekk me forbi eit par koselege vesen som eg måtte fange med linsa.

Eit velfødd ikådna (eller ekorn, som dykk andre seier)


Strandpromenaden

Kjekkasen

Piren

Fugleliv



Etter å ha lata oss litt på stranda, køyrde me heim der det venta grilling saman med resten av gjengen.

Espen og eg er gode på grillspyd


(dette bilete måtte med berre fordi eg såg så skeptisk ut. Noko eg ikkje var. Trur eg)

torsdag 21. oktober 2010

Sambuarane våre

Her i Santa Barbara bur me saman med tre kjekke gutar som Espen har gått i klasse med i Trondheim i 3 år no. Både Espen, Per, Anders og Erlend er alle på same utveksling, men tek litt forskjellege fag her.

I tillegg har me fått inn ei triveleg amerikansk jente her som heiter Rebecca. Me fant ut at det berre var positive effektar ved å leige ut eit rom me hadde "til overs", så då me fekk klarsignal frå huseigaren, la me ut ei annonse. Me hadde gjort oss opp ei meining om kva me såg etter: Me ville ha ei jente (reknar med eg ikkje treng å grunngi det noko vidare), hu skulle vere ikkje-norsktalande, slik at me er nødt til å snakke engelsk i kvardagen, og ho kunne godt vere amerikansk, slik at me får den amerikanske kvardagen endå tettare innpå oss. Og jammen fekk me det akkurat slik som me ville!

Heile gjengen samla i stova

På biletet er heile gjengen samla (betre bilete kjem sikkert etterkvart),- frå venstre: Anders, Erlend, Per, Rebecca og Espen. Nils sit med ryggen til, og er ein femte studiekamerat som bur ikkje så langt unna oss. Han hadde hatt bursdag i sommarferien, og sidan gutta har tradisjon for å ta med kake på skulen når ein har bursdag, sluntra han ikkje unna, og gjorde det godt igjen med å komme med kake til oss ein kveld! Ei skikkelig amerikansk sådan:

Takk, trivelege Nils, og gratulerar på etterskudd:)